Et vissent rosentre.

 Lusa har spist av rosentreet, den klarer ikke mer. 
Rosentreet blir spist levende.
 Den trenger å bli kvitt lusene, trenger næring, god jord, varme og vann.
 Men lusene har tatt for seg og det finnes lite energi til å ta til seg næring.

Treet vannes og gjødsles.
 Solen varmer.
Nytt liv begynner og spire litt eller litt. 
 Det vokser opp nye greiner, noen vokser fort og noen vokser sakte. 
 Treet spirer og strekker seg mot solstrålene i sommersolen. 
 En enslig gul rose  viser seg fram. 
 Den nydeligste rosen har kjempet seg fram, fra en luse spist sliten busk til et friskt nydelig rosentre.

Et menneske omringet av et skall.
 Mennesket trenger sunn mat, veske, fysisk aktivitet og kjærlighet for å blomstre.
 Når mennesket ligger på bunnen i seg selv, finnes det alltid håp.
  Med et lite snev av håp og anerkjennesle kan mennesker igjen finne gleden, 
  bygge opp seg selv og få mer energi.
 Med en hjelpende hånd og litt hverdagsmagi vokser det fram nye frø i hjertet og endringene kan komme. 
 Med de rette spørsmålene som skaper refleksjon over eget liv er det lettere og finne nye veier å gå.
 Noen endringer skjer raskt, andre tar mer tid. 
 Det finnes alltid håp.