Å føle seg forlatt, en desembernatt.

1. desember er her og adventstiden markerer ventetiden fram til jul.

Måneden for samhold og familie. Måneden for ettertanke. Denne tiden skal vi  gi, se hverandre og bli sett. Vi trenger kjærlighet og kjærligheten skal kjennes ekstra godt i desember. Vi trenger å bli sett og hørt. Vi trenger å føle at noen trenger oss hele året, ikke bare i desember. 

For noen er desember en ekstra tung måned. Noen føler seg alene og forlatt, fordi det er en tid for å være sammen. Livet gir og livet tar. Vi mister mennesker vi er glade i. Noen dør fra oss, noen flytter fra oss, noen har ikke tid til oss, noen elsker noen andre. Noen følger kjærligheten og andre finner den ikke. Noen har mange rundt seg, men kjenner ikke gleden i livet. De føler en tomhet eller ensomhet selv  om det er mange mennesker rundt dem. 

Å føle seg forlatt er vanskelig, det er akkurat som om en liten bit forsvinner og savnet blir så stort at hjertet får et stort hull. Noen ganger blir følelsen for stor til å bære. Mange holder denne følelsen tett til brystet, vil ikke dele den med noen. Later som om alt er bra. men innerst inne er det et savn. Et savn om å føle glede, kjærlighet, latter, samhold eller bare et ønsker om å føle at noen har bruk for deg. 
 
Noen blir forlatt gang på gang, mister de man elsker gang på gang. Det er endel av livet, men det er tøft å miste noen fra det livet man lever. Det livet man tror er for bestandig. Noen har ikke familie, mens andre har familien langt unna. Noen har ikke venner, mens andre har venner langt unna. Noen har mange rundt seg, men føler seg allikevel forlatt. 

Hvorfor er det slik at noen er plaget av å  føle seg  forlatt?  Nære venner, familie, kjærester blir revet bort fra deg uten at du selv vil det. Følelsen av å bli fortatt er ubeskrivelig vondt. 

Når jeg var 19 år  fikk en veldig god venninne på jobb. Vi fant tonen med engang og ble perlevenner. Vi skapte minner for livet slik 19 åringer skal. Livet lekte og vennskapet vokste med alt vi gjorde sammen. En dag kom hun ikke på jobb og jeg hørte aldri noe fra henne. Hun flyktet fra noen og ingen måtte vite hvor hun dro, ikke engang jeg. Jeg mistet min beste venn og jeg følte meg forlatt, forvirret og tom. Det er trist når mennesker du er glad i sklir gjennom fingrene dine og det eneste som er igjen er følelsen av å være forlatt, ensom og tom. Heldigvis har man man minnene, de gode minnene som man kan hente fram når tunge dager kommer. 

Å bli forlatt av det man tror er den store kjærligheten er også grusomt, det kan være så mange grunner til at noen velger bort deg. Man kan være på ulike steder i livet, man kan ha ulike framtidsplaner, man kan ha møtt en annen kjærlighet. Noen kan føle at man har ulike verdier i livet, man passer ikke sammen mer. Uansett, en kjærlighetssorg, sinne, fortvilelse og tilslutt følelsen av å være totalt forlatt, alene og tom. Det er ikke en god følelse, men alle kjenner på den av og til. Også når man har familie og venner rundt seg. Det er helt normalt og ha slike følelser. 

Så jeg oppfordrer dere.. til å se dere omkring og strekk ut en hånd og send ut en bølge av kjærlighet til de du møter på din vei. Du vet ikke hva den du møter har inni seg av følelser. 

Og du som sitter med følelsen av å være forlatt, følelsen av å være alene, selv om du har mange rundt deg. Sett ord på det, bare et lite ord til noen andre kan bety så mye for deg. Et steg i en annen rettning. Et steg til et bedre liv.

Ta vare på hverandre i adventstiden.

 Innviter på middag, kaffe, en handletur, gi et smil, en klapp på skuldra, en kort samtale med en ukjent. Det er ikke mye som skal til for å glede noen og bidra til en forandring i et annet liv.