Hva velger du?

Jeg våknet i morges av at jeg måtte skrive. Inspirasjonen kom fra en bok jeg leste i går. Hva det var jeg leste husker jeg ikke akkurat nå, men det fikk meg til å skrive om det å ta valg. Vi mennesker er lært opp til så mange ting. Vi har blitt lært opp til hva vi skal tro på, hva vi skal tenke, hvordan vi skal agere og handle. Jeg har flere ganger skrevet om de positive og negative ting i livet, og det kommer tilbake igjen og igjen. Det er akkurat som om den guddommelige kraften med så mange navn, vil mate oss med teskje.

Hvordan skal man i dagliglivet leve etter det positive og det gode i livet. Etter den universielle kjærligheten og snu ryggen til fryktbaserte levesett. 

Jeg skal ta for meg krig og fred. Her jeg bor er det ikke krig, men det er bare en kort kjøretur til grensa til Russland. Og vi har mange ukrainske flyktninger som bor her, samtidig har vi mange russiske som bor her og har bodd her lenge. Det er mange nasjonaliteter på min hjemplass. Det handler om å leve ved siden av hverandre og akseptere ulikhetene og likhetene. Selv har jeg valgt bort krig og velger å leve i kjærlighet. For meg er mennesker, individer som har en kropp, et sinn og en sjel. Alle er på jorda for å ta valg. Å leve i det negative og det positive, leve i kjærlighet eller frykt. Kjenne etter i kroppen hva som er ditt ståsted, din tro og din handlekraft. Det handler om å velge, vise hvem man er og hva man tror på. Det handler også om å ta bevisste valg. Gå inn i deg selv og finne din sjels vei.

Jeg og mange andre velger å se og høre minst mulig på nyheter, vi velger bort krig, hat og fokus på det negative. Hvorfor? Jo, fordi nyheter for meg nærer ikke sjelen min. Nyheter gir meg kunnskap om hva som skjer i verden med fokus på hat, krig, ulykker, skader, tragedier og det å finne mest mulig dritt om flest mulig. Jeg velger å ikke høre på det fordi det gir meg bare en forståelse for hvor fokuset i verden er. Jeg får det inn uansett, i møte med andre mennesker som får det med seg og snakke om det som skjer i verden, men en dråpe frykt i hjertene sine. Enn hvis det kommer hit?

Jeg ønsker å leve i kjærlighet og troen på at mennesker gjør dårlige valg fordi de skal lære en lekse. Krigen er ikke min lekse å lære, så lenge den ikke er hos meg og jeg står i den. Jeg har mine utfordringer som jeg skal håndtere, det er min lekse.

Vi kan ta valg på hvilken side vi vil stå på, ikke ut fra andres påvirkning, men fra vår egen indre visdom og kraft. Ut fra nestekjærlighet og vår indre stemme.

Du kan kjenne etter i kroppen din hvem det er lurt å være sammen med, hvor det er lurt å jobbe og hvem du skal lytte til. I møte med deg selv og i møte med andre får du den informasjonen du trenger dersom du lytter på deg selv og den universielle kraften. 

Jeg har blitt spurt, hvilken side står du på i krigen mellom Russland og Ukraina. Jeg står ikke på noen side. Krigen er vond for de som er i den og det er ikke greit å starte en krig. Men det handler om makt, frykt og politikk. Jeg tror ikke på at en mann har startet krigen, det er flere som har startet den. Påvirket hverandre med ord og meninger, basert på makt, penger, landområde, hat og frykt. Det er ytre påvirkninger som har skapt krig. Ikke bare denne krigen, men andre kriger i verdens land.Her er det ingen kjærlighet og indre visdom som har blitt brukt i avgjørelsen.

Jeg tror på kjærlighet, fred og tillit. Og jeg tror alle mennesker har det dypt inni seg, det er bare ikke alle som har funnet det ennå. De har ikke jobbet med seg selv og fått vekk maktbehov, mindreverdighetfølelse, frykt, hat, sinne og alle de negative tingene vi har i oss. Det som egentlig skal beskytte oss i helt ekstreme tilfeller, som skal komme fram når vi er i fare og gå bort like fort som det kom når vi har tatt et valg ut fra hjertes stemme til beste for oss selv og andre.

Så kommer sjelens visdom inn og jeg siterer fra boka Jehosuas Fortelling av Sture Johansen.

«Planter, mennesker og dyr har en sjel. Sjelen manifesterer seg i alle former som passer best for dens utvikling. I dyr, planter og mennesker vandrer sjelen fram og tilbake gjennom fødsel og død, gang på gang. For så etter hvert å utvikles til det fullkomne mennesket og gå i høyere bevissthetsnivå. «

For meg betyr det at vi er på jorda for å lære og når vi dør kommer vi tilbake i en ny form og farge for å lære på nytt eller lære noe nytt. De som engang har skapt en krig, kan oppleve å bli angrepet. De som har brukt vold i et liv, kan bli utsatt for vold i et annet liv. Eller de som har vært i en krig, vil kjempe for frihet. Og de som har vært utsatt for vold, vil bli en forkjemper for voldsutsatte. Andre ganger må du gjennom den samme leksen gang på gang, helt til du lærer tilgivelse, trygghet eller får fred i deg.

«Kjærligheten søker ikke kamp, men venter tålmodig»

For meg handler det om at når du står i en presset situasjon og velger kjærligheten, at du er kjærlighet, tenker kjærlighet og viser kjærlighet, blir alt annerledes enn hvis du agerer med frustrasjon, sinne, makt, hat, skam og skyld. Du kan sende kjærlighet til et menneske du står i konflikt med og utfallet vil bli helt annerledes enn hvis du går i kamp. Dog, det handler om å stå i tålmodighet og leve i tilitt.

«Vi planlegger reisen vår i livet, men stien kan ta en annen retning.»

Vi kan planlegge livet vårt til punkt og prikke. Men er vi åpen, kan vi møte en hjelper på veien vi går. For kjærlighetskrafta sender oss hjelpere som skal åpne opp for at sjelen blir berørt av det gode og da vil retningen endres. Når du møter en på din vei som viser deg ditt eget hat, sinne eller frustrasjon, kan man stoppe opp og kjenne etter, er det denne veien jeg vil ta eller finnes det en annen vei å gå? En vei i kjærlighetens sti. 
 
Vanligvis møter du deg selv når du føler på det vonde i møte med at annet menneske og det er et tegn på at noe skal jobbes ut av deg. Alt du blir skal vise deg en ny rettning, en ny visdom, få en ny lærdom. Men alltid skal utfallet gjenspeiles i den unioversielle kjærlighetes vei, hvis di velger den.