Livsmisjon/ sjelsoppgave

Mange lurer på meningen med livet.

Hva er min livsoppgave?

Hvorfor er jeg her?

Hvorfor får jeg så mye motgang?

Hvorfor er livet mitt så lett?

Spørsmålene er mange og svarene er mange.

Jeg har stilt flere av disse spørsmålene gjennom livet mitt, svarene kommer til meg når jeg søker til stillheten, til kilden min. Men også gjennom andre mennesker, og små hint i forbifarten. Det handler om å leve i huet, holde tiden hellig og ta imot det som kommer. Lytte til øyeblikket.

Da jeg var en liten jente var jeg veldig empatisk og brydde meg om de som var rundt meg.

Når jeg var ungdom kjente jeg ofte på at jeg ikke likte at noen ble mobbet og mange ganger valgte jeg å tilbringe tid sammen med de som var utenfor. En gang ertet jeg en og lenge plaget jeg meg selv med min handling. Jeg kunne bli sint på vennene mine når de holdt noen utenfor. Jeg var også svært aktiv i organisasjonen Nei til narkotika. Men det er en annen historie.

Som ung voksen var jeg plaget med mye smerter i kroppen, smertene kom og gikk og jeg forstod ikke hvorfor. I dag skjønner jeg, fordi jeg tok imot andres energier og smerter uten at jeg visste om det. Heldigvis har jeg lært å beskytte meg mot andres energier og dagsform. Jeg jobbet med barn og unge og ofte hadde jeg ansvar for de som trengte litt mer.

Jeg visste ikke, den gang at min livsoppgave på denne jorda er å styrke de svake, stå i front og hjelpe de skadde sjeler.

Åååå, som jeg har kjempet for andre i mitt liv, det har vært en iboende kraft i meg hele mitt liv. Jeg husker når jeg leste bøker eller så filmer hvor sint jeg kunne bli når andre ikke hadde det bra.

Av og til ser jeg på mennesket som et tre eller en blomst. Mennesker skal kunne vokse, da mener jeg ikke at kroppen vokser, men den indre veksten, styrken og egenskapene våre.

For å ha det bra med oss selv, trenger vi lys og kjærlighet. Vi trenger trygghet og tillit. Vi trenger glede og mening med livet.

Det plantes frø inni oss daglig gjennom egne tanker og samvær med andre. Jeg planter et frø i deg når du leser denne teksten. Frøet spirer i det tempoet du klarer å fordøye det.

For at frøet skal spire må det få næring, vann og sol. Gir du feil næring, lite vann og lys, vokser det saktere.

Problemene blir lengre i kroppen og omgivelsene dine, dersom du nærer dem på feil måte. Det handler om tankens kraft, men det er en annen historie.

Så nå sitter jeg her og tenker på min livsoppgave og jeg spør deg hvordan kan jeg hjelpe flest mulig?