Når ingenting syns å virke, virker healing.

I gamle dager, for lenge lenge siden fantes det ikke medisiner og leger. Det fantes medisinmenn og medisinkvinner rundt om. Når man ble syk gikk man til en medisinmann eller en medisinkvinne for å få hjelp. Mange dro også til presten for å få hjelp. Når Jesus vandret på jorda, helbredet han mange på sin vei, slik jeg forstår helbredet han mennesker med sin indre kraft og den guddommelige kraften. De samiske brukte naturkreftene, sine forfedre og mødre og den guddommelige kraften når de leget sine nærmeste og dyra. De brukte sjamantromme til å få kontakt med under verden, denne verden og den øvrige verden. Så hadde vi heksene som ble brent på bålet og druknet fordi de kunne helbrede på en annen måte enn det legene gjorde. I så mange år har mange valgt å gjemme kunsten om å stoppe blod, kunsten å ta vekk smerter med kjærlighetkrafta, kunsten å bruke naturen som medisin. Fordi andre ikke tillot at denne kraften kunne hjelpe så mange. Det kom regler om hva som var lov og hva som ikke var lov. Medisinmenn og medisinkvinner ble straffet til døden. Shaman trommene ble brent. Det ble ikke rom for å bruke healere, medisinmenn og medisinkvinner, dersom man ble syk. Det var kun prester som kunne be om velsignelse og helbredelse, det var kun leger som kunne hjelpe med medisin og legekunnskap. På noen måter er det bra at verden har gått videre. Det er bra at vi har leger og at vi har medisiner. Men jeg skulle så gjerne ønske at også den urgamle kunsten om å helbrede på en litt annerledes måte var mer godkjent av samfunnet og at den enkelte. Jeg skulle ønske hetsing ble borte.
Enda er det tabu å snakke om å være annerledes. Enda er det tabu å vise hva man kan gjøre med kjærlighetskraften som man har inni seg og som man har fått som gave.
Mange jeg snakker med, sånne som meg. De som ser det andre ikke ser, de som har varme hender, kan helbrede og ta bort smerter, de som hører ånder snakke som om de er i rommet. Mange av de som har ulike evner akkurat sånn som jeg, tør ikke snakke om det. Det skjønner jeg godt, for det er ikke en dans på røde roser og stå fram som healer, klarsynt, klarhørt og lignende. Mange har hemmelige møter med likesinnede, de har vinkveld, verksted kveld eller strikkekveld. Men det de egentlig gjør er å snakke om det man ikke ellers kan snakke om i hverdagen rundt folk flest.
Det er litt rart at så mange gjemmer sine krefter, synes jeg. Fordi det er så fint å kunne hjelpe andre mennesker med den krafta som finnes inni meg. Når jeg lukker mine øyne og åpner mitt hellige rom. Kan jeg kjenne på smerten, jeg kan kjenne på følelser og jeg kan lytte med det indre øret, jeg kan lukte de som har vært her før oss og jeg kan føle på meg hva som kan være problemet. Av og til kan jeg se kroppsdelene som trenges og leges. Med den indre kraften min kan jeg forstå mennesker jeg møter på en helt annen måte enn det man kanskje er vant til.
Ofte hører jeg: «Endelig er det noen som forstår, endelig er det noen som skjønner hvordan jeg har det, endelig får jeg hjelp. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?»
Når man har en sykdom som man sliter med i mange mange år, man har gått til utallige leger og behandlinger, Man er oppgitt over at man ikke blir frisk, så kommer man til en healer og av og til skjer det mirakler andre ganger skjer det forbløffende forandringer til det bedre. Jeg skulle ønske flere torte å komme før, ingenting annet hjelper. 
Det er mange grunner til at man ikke går til en healer, som oftest ikke er godkjent i fra samfunnet du lever i. Hadde det vært godkjent fra samfunnet du lever i så hadde du brukt tilbudet oftere.
Det er ikke alltid så enkelt, men av og til er det svært enkelt.

Og gå inn i det hellige rom, og kjenne kjærlighetskrafta strømme gjennom meg selv og andre er en av de mest magiske tingene jeg har opplevd. Og jeg håper og ønsker av hele mitt hjerte at flere tør å stå fram og fortelle om sine indre styrker for da kveler vi den mistilliten og frykten som finnes fra lang, lang, lang bak i tid, da heksene ble brent på bålet og druknet, da trommene ble brent og da ingen fikk være seg selv. Den tiden er forbi,nå er tiden kommet der hver og en som har lyst kan ta fram sine indre styrker og bruke den for alt det er verdt så lenge det er kjærlighet i hjertene deres.